|
- Sist oppdatert
-
24.05.2008






Nyhetsbrev:
Skriv inn e-postadressen din ovenfor for å motta. Gjenta for å slippe..
Anbefalte
serverings-
steder i Kristiansand:


Anbefalt
serverings-
sted i Stavanger:

Andre
serveringssteder
Dansk importør av NØ-øl:

| |
Nøgne Ø – Det kompromissløse
bryggeri
Av Yngvar Ørebek*

Historien:
Har du irritert deg over utvalget av øltyper
her i Norge? Det gjorde også Kjetil Jikiun og Gunnar Wiig. Som så mange andre
hadde de løst dette ved å brygge hjemme, og begge drev det såpass langt at de
vant flere Norgesmesterskap i hjemmebrygging. Senvinteren 2002 var de enige om
at så lenge de med enkle hjelpemidler kunne brygge bedre øl i garasjen enn det
som var tilgjengelig i butikken, så måtte det gå an å lage bedre øl med sitt
eget kommersielle bryggeri i egnede lokaler, og med mer velegnet utstyr enn det
som stod i garasjen.
Som sagt så gjort. Eller kanskje ikke fullt
så enkelt. Det var først meningen å selge øl på fat, og en avtale med en dansk
pubkjede var mer eller mindre på plass. De fleste vet vel hvor vanskelig og dyrt
det er å importere øl til Norge? Det skulle vise seg at det ikke var noe særlig
enklere å eksportere øl til EU-land, og den avtalen gikk i vasken. (Det må i
denne forbindelse nevnes at det våren 2004 ble det solgt en god del fat og
flasker til to puber i Stockholm, så det går an å selge øl til EU også.) Nå var
heldigvis ikke Gunnar og Kjetil lettskremte, og det ble til at det bestemte seg
for å satse på bryggeriet allikevel. Med seg på laget fikk de Roger Evensen, en
tusenkunstner med sveiseapparat og vinkelsliper, og Tor Jessen, designer og
markedsmann. Når vi skriver mars 2003, er guttene allerede i gang med å lage seg
et bryggeri i Grimstad. Lokale er funnet, og så er det bare å sette i gang. Å
kjøpe et ferdig sett med bryggeutstyr i mikrobryggeriklassen koster noen
millioner, så det blir til at gammelt meieriutstyr og annet fra skraphandleren
blir bygd om og tatt i bruk. Toll- og avgiftsdirektoratet har godkjent søknaden
om tollfritt lager, og en drøy måned senere kommer tilvirkingslisensen fra
Sosial og helsedirektoratet. Tiden utover våren går med til utstyrsproduksjon og
utprøving, og allerede i begynnelsen av mars har Erik Dahl tatt initiativet til
en venneforening for bryggeriet. Det er vel ikke umulig at dette er første
gangen en venneforening er startet før bryggeriet er i drift!

7.mai 2003 var det offisiell åpning av
bryggeriet, og det ble servert cask conditioned amber ale og pale ale, til stor
glede for de frammøtte, derav Grimstads ordfører, presse og representanter for
venneforeningen. Dagen etter var det innslag fra åpningen i Sørlandssendingen på
NRK P1, samt reportasje i aviser. Bryggerne fikk ikke tid til å hvile noe særlig
på laurbærene, for allerede to dager etter var de på plass på ølfestival i
København. Også her ble det suksess, med alt for stor etterspørsel til at alle
som ville smake, fikk smakt.
Som også andre småbryggerier har oppdaget,
viste det seg å bli vanskelig å komme inn med fat på utestedene, og det ble
derfor bestemt å lage flaskeøl også. Tor Jessen fant en produsent som kunne
levere riktig type flasker, og designet etiketter til disse. Flasketappeutstyr
ble anskaffet, og i første halvdel av juni ble de første flaskene tappet. Du har
kanskje vært på et større bryggeri, og sett hvordan det går unna med
flasketappingen der? Så enkelt er det ikke hos Nøgne Ø. Her blir alt gjort for
hånd, også tapping og etikettering. Tre personer bruker ca fire timer på å tappe
700 liter øl, så noe særlig lenger fra industri kommer du ikke.
Etter hvert kom det til en del
utsalgssteder, spesielt på Sørlandet, og de heldige innfødte og turister kunne
etter hvert få kjøpt både brown ale, bitter, wit, weiss, pale ale, amber ale,
porter og india pale ale. Etter hvert kom også ølet tilgjengelig i flere
butikker på Sørlandet, og det ble også kjørt øl til spesialbutikker og
gourmetbutikker på Østlandet og Vestlandet.
I september fikk bryggeriet en avtale med
Vinmonopolet om salg av sterkølene porter og IPA i det faste utvalget, samt
juleølet når den tid er inne. 1.november er den store dagen, og flere aviser,
med Dagens Næringsliv i spissen, kappes om å gi den mest positive omtalen av
ølene til bryggerne i Grimstad. Flere toppkarakterer og en masse gratisreklame
er belønningen for den enorme mengden med arbeid som er lagt ned på dugnad.
All omtale og nydelige resultater til tross,
ønsker etter hvert Gunnar Wiig å trekke seg ut av bryggeriet, og Kjersti
Lindtveit går inn som partner.

1. mars kommer også amber ale på polet, og
bryggeriet har dermed tre sterkøl med i polets ølutvalg, og den positive omtalen
i media fortsetter. Våren går med til produksjon for fulle mugger, samt at
bryggerne stiller opp på diverse arrangementer. Som nevnt tidligere blir det
solgt øl til Sverige i mai, og nordmenn som oppholder seg i Stockholm 17.mai kan
faktisk få kjøpt seg Nøgne Ø øl på to forskjellige puber. En av dem omtaler
bryggeriet som Skandinavias beste. Det må også nevnes at dette var første gang
bryggeriet lagde cask-øl for salg. I april bestemmer også bryggeriets
”altmuligmann” Roger Evensen seg for å gi seg. Roger hadde vært den tekniske
ressursen i oppbyggingen av anlegget, og vært med på alt mulig annet arbeid
også, som tapping, pakking og utkjøring.
I mai skjer det nok en endring i bryggeriets
eierstruktur. Kjersti Lindtveit, som tidligere denne våren bestemte seg for å
selge ut sin andel, overdrar den til den ivrige hjemmebrygger og dugnadsarbeider
Tore Nybø. Sammen med ham kom også broren Kaare Bjørn og søsteren Anne Cecilie
med på eiersiden. 1.juli kommer enda et øl inn i polets sortiment, pale ale, og
dermed er alle bryggeriets lagerførte øl i sterkølklassen tilgjengelige på
polet. Samtidig begynner det å lekke ut nyheter om Kjetils planer for julen.
Ryktene, som senere blir bekreftet sier at det i år vil komme hele fire juleøl!
Fjorårets God Jul og Julesnadder blir beholdt, og i tillegg er det brygget et
krydret øl med navnet Underlig Jul, og en vaniljeporter som kalles Julenatt. Det
er bare å håpe polet og distributører tar inn også disse! Den kreative bryggeren
har i tillegg laget et helt spesielt øl av batch nr 100. Ølet er laget for de
spesielle anledninger, vil ikke komme i salg, og skal være en mellomting mellom
IPA og barley wine.
September 2004 opprinner, og bryggeriet
venter spent på ”dommen” fra Vinmonopolet. Mot slutten av måneden meldes det at
alle tre vil bli tatt inn av vårt kjære pol, og omtrent samtidig får endelig
bryggeriet bestilling av øl fra Danmark. En dansk spesialbutikk har bestilt
nesten en pall med øl! Det meldes også om at første halvår er i pluss på det
økonomiske plan, så dette ble en god måned for alle eiere og venner av
bryggeriet.
Framtiden
Det jobbes med å hente inn frisk kapital til
bryggeriet, med mål om å investere i tappeanlegg, og det er også meningen å
ansette en person til den daglige driften. De kompromissløse har funnet ut at
det blir for mye arbeid å drive bryggeriet på dugnad. Det var i oppstarten
heller ikke meningen å drive med flasketapping, men det har vist seg at dette
var eneste måten å få omsetning på. Dessverre er det da også mye mer arbeid å
tappe alt ølet på flasker, i forhold til casks som tar snaue 40 liter.
Bryggerne har visjoner om å skape et
"akademi" for bryggere innen mikrobrygging og "gårdsbrygging". Opplæring innen
bryggerfaget finnes ikke på dette nivået, og de ønsker å utvikle dette til å bli
et seriøst alternativ for de som vil lære å brygge på dette nivået. Med på dette
laget er også krefter som har bakgrunn fra Arendals Bryggeri, og det er ønsker
om å samarbeide med andre småbryggerier for å ”gjenskape” norsk ølbrygging, og å
ta opp kampen mot industriølet. Åpenhet og samarbeid er stikkord i den
forbindelse.
Utstyret
Kapasiteten er pr september 2004 på ca 700hl
pr år. Bryggeriutstyret er på 20hl og er laget av en 50hl melketank, samt
diverse utstyr som koblinger o.l. hentet hos meierier og skraphandlere. Det
brukes enstegs infusjonsmesking, og frasiling av malt skjer i meskekaret. Som
alt annet er også maltkverna og cask-vaskestasjonen laget på egenhånd. Gjæringen
skjer i tidligere gårdstanker for melk, med en kapasitet på 9hl pr tank. De fire
tankene har fått kjølekappe på siden, og glykolkjøleanlegget er delvis
selvlaget.

Ølet tappes på halvliters flasker i brunt
glass, og settes til lagring pakket i pappkasser med 12 flasker i hver kasse.
Tappingen skjer manuelt med tre flasker i tappeanlegget samtidig, mens korkene
settes på en av gangen. Etikettering skjer før utsendelse til kunde, da kondens
gjør at ikke etikettene vil sitte fast like etter tapping.
For kunder som måtte ønske det, og til
spesielle anledninger, tappes ølet på cask som rommer 10 gallon.
Kilder:
Bryggeriets eiere
Venneforeningen
Og litt fra diverse internettsider
(* oktober 2004)
|